12’ere er det ikke så mange i Renault-klubben som ser ut til å være opptatt av. Det er nok mer interesse for 4’ere, 8’ere og 10’ere. Riktignok står det mange 12’ere trillet ut til beskuelse på høst- og vårtreffet på Brandbu hvert år. Men få blir fikset opp. Jeg har imidlertid valgt å fikse opp min 12’er, en bil jeg har eid og kjørt siden 80-tallet. Min Renault 12 er en 1975 Renault 12 TL. Den er original i fargen (litt småriper riktignok). Men jeg kjenner historien til hver eneste ripe – og kommer derfor ikke til å lakkere det opp igjen, i alle fall ikke foreløpig. Men rustfri er den, det er ikke helt vanlig at 12’ere er rustfrie etter over 30 år! Bilen har aldri vært saltkjørt. Da saltingen startet på vegen i Hedmark og Oppland i 1991, ble den parkert. Den overlevde også så vidt forhøyet vrakpant også et år på 1990-tallet. Det er rød og fin og stod lagret i 14 år før jeg tok den ut ved årsskiftet 2004/05. Mye måtte gjøres etter lagring. Har byttet veldig mye på den, blant annet En drivaksel, noen endeledd, bærekuler, hjullagre, bremser gjennomgått og delvis byttet ut, det er sveiset et hull, totalt rustbehandlet, skiftet speilene og reparert førersetet. Jeg har nylig skiftet radiatoren, noen deler til bilbeltene foran, ordnet noen brytere som ikke fungerte, byttet dynamo (brant opp da bilen ble startet), skiftet hele innredningen til TS-utgave (delvis gjort på 1980-tallet av meg og supplert nå så den er original) og satt inn CD-anlegg. Nå forleden ble frontruta byttet, den fikk ny vindusviskergummi og det er skaffet til veie nye s/v-dekk, kjøpt nye sommerfelger (originale magnesium), nytt innvendig kupespeil, full service har jeg selvsagt tatt sjøl, noen slanger og slangeklemmer, bremseslanger, fram- og bakstøtfangere er byttet ut med nye (!), grill, og noe chrome ellers, nye fram- og bakskjermer er byttet og lakkert i originalfarge, …. og litt anna småtteri er gjort.
Men nå er den toppers! Skal kjøre den til Brandbu 14. mai 2006 på treff. Etter at framsetet ble pusset opp så er den blitt som ny å kjøre med. Kjølesystemet er også tett ser det ut til.
Det som er så fint med Renault er at folk er så hjelpsomme med å skaffe fram til. Og så koster det ikke fletta å kjøpe ting og tang heller. Derfor har hele restaureringen vært så morsom. Takk til alle som har bidratt og spesielt takk til Tor Olav Stræte på Ås og Vidar Nyen fra Våler som begge har hjulpet med SVÆRT mye med deler, råd og tips om bilen.
Noen bilder følger med av min stolthet.
