![]() |
12’ere er det ikke så mange i Renault-klubben som ser ut til å
være opptatt av. Det er nok mer interesse for 4’ere, 8’ere og 10’ere. Riktignok
står det mange 12’ere trillet ut til beskuelse på høst- og vårtreffet på Brandbu
hvert år. Men få blir fikset opp. Jeg har imidlertid valgt å fikse opp min
12’er, en bil jeg har eid og kjørt siden 80-tallet. Min Renault 12 er en 1975
Renault 12 TL. Den er original i fargen (litt småriper riktignok). Men jeg
kjenner historien til hver eneste ripe – og kommer derfor ikke til å lakkere det
opp igjen, i alle fall ikke foreløpig. Men rustfri er den, det er ikke helt
vanlig at 12’ere er rustfrie etter over 30 år! Bilen har aldri vært saltkjørt.
Da saltingen startet på vegen i Hedmark og Oppland i 1991, ble den parkert. Den
overlevde også så vidt forhøyet vrakpant også et år på 1990-tallet. Det er rød
og fin og stod lagret i 14 år før jeg tok den ut ved årsskiftet 2004/05. Mye
måtte gjøres etter lagring. Har byttet veldig mye på den, blant annet En
drivaksel, noen endeledd, bærekuler, hjullagre, bremser gjennomgått og delvis
byttet ut, det er sveiset et hull, totalt rustbehandlet, skiftet speilene og
reparert førersetet. Jeg har nylig skiftet radiatoren, noen deler til bilbeltene
foran, ordnet noen brytere som ikke fungerte, byttet dynamo (brant opp da bilen
ble startet), skiftet hele innredningen til TS-utgave (delvis gjort på
1980-tallet av meg og supplert nå så den er original) og satt inn CD-anlegg. Nå
forleden ble frontruta byttet, den fikk ny vindusviskergummi og det er skaffet
til veie nye s/v-dekk, kjøpt nye sommerfelger (originale magnesium), nytt
innvendig kupespeil, full service har jeg selvsagt tatt sjøl, noen slanger og
slangeklemmer, bremseslanger, fram- og bakstøtfangere er byttet ut med nye (!),
grill, og noe chrome ellers, nye fram- og bakskjermer er byttet og lakkert i
originalfarge, …. og litt anna småtteri er gjort.
Men nå er den toppers! Skal kjøre den til Brandbu 14. mai på treff. Etter at
framsetet ble pusset opp så er den blitt som ny å kjøre med. Kjølesystemet er
også tett ser det ut til.
Det som er så fint med Renault er at folk er så hjelpsomme med å skaffe fram
til. Og så koster det ikke fletta å kjøpe ting og tang heller. Derfor har hele
restaureringen vært så morsom. Takk til alle som har bidratt og spesielt takk
til Tor Olav Stræte på Ås og Vidar Nyen fra Våler som begge har hjulpet med
SVÆRT mye med deler, råd og tips om bilen.
Noen bilder følger med av min stolthet.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
P1030538 800 X 639 556 KB |
P1030539 800 X 639 566 KB |
P2060813 800 X 640 415 KB |
P2060815 800 X 640 418 KB |
![]() |